Dikt fra en lang regnfull natt (mmh...mer eller mindre, háhà)

.

Det regner hele dagen
og byen er endelig rolig

Og fra den reptil ubevegelighet
hører og lærer jeg
den vannets stavelsesskriften
Det er ikke tordene
eller hånlig stråler
Bare den ekko om stemmer våre
som forsvinner i det mantra
fra de fossene som faller fra himmel

Trer og planter skinne
som ildfluer i brunsttiden

Og selv om jeg savne dine kysser og kjærtegner
de kalde netter med våre kropper former knuter
de lenge samtaler om alle temar
Alle latter og gale ider våre

Hvis jorden oversvømmer seg nå
Og hva så?
Det skal oversvømmer seg i fred
jeg skal stå i denne sengen
og flyter skal jeg ankomme
på tvers av de nye sjøene
til avsides land din
Smilende, tålmodig
med Buddhas utseende
komplett, med fatning, og glad
til å takke deg med livet mitt
for alltid
for alt