1. sep. 2010

Kaffeavhengig og en dyp depresjon...

.

Fy fanta, faen också!!
Jeg trenger kaffe til å overleve i denne verden!

Bare siste natt hadde jeg igjen dette ekstrem folkemordet-selvmorder tanker hvor jeg vil å ende med hele livet over universet og drepe min selv etterpå!!
Det er sant at det er en råtten situasjon hva vi lever her i México. Vel helt Latin-Amerika, faktisk, men komme igjen... Det føles som det er allerede en konspirasjon fra universet mot meg, haha! Det er en forbrytelse å være glad, smart, ærlig eller har håper,som hvis det var del av de dødssynder.
Men vel, jeg var skriver og tegner greier siste natt, ikke søtt tegninger men forferdelig grejer. Jeg pleide å være en optimistisk gutt, med masse humørsans. En sol full om ren positivt energi mellom sort huller.


Fedrelandet mitt var hvor jeg hadde venner og hvor det var kjærlighet var min hus.
Men jeg har ikke lenger en nasjon eller hus. Jeg har gjorte med rommet mitt en fengsel, hodet mitt en latrin, hjertet en stein og den sjel...bare en tørr skjell om kakerlakk.


De sir at når man synker ned til dypest av avgrunnen, det er ikke annen vei enn går opp etterpå, men det er falsk, helt usant. Man kan vare syner ned i en uendelig avgrunn for alltid (Amen!) Og der er ikke en God, prest, terapeut eller sosialarbeider som kan hjelpe eller forstår deg i minst. Ingen vet allerede hvordan kan du føle deg, de bare kan forutsette. há, og de bare vil å din penger, penger, penger og ikke mer, vel, kanskje sex i sikkerhet.

Men vel...som jeg har sagt fra før, jeg tenker det når jeg drikke ikke kaffe eller min dose om cola! hehe!

Men nei, kanskje i grunnen vil gjerne jeg å bli en diktator, så jeg kunne gi rettferdighet til denne verd! Ja, diktator, det lyder bra.
Diktator....
jah!


.

Ingen kommentarer: